Kunnskapssenter

Det kan være en plasstillitsvalgt pr crew - pr forbund (SAFE, IE, DSO).

Den plasstillitsvalgte på crewet, er representanten for sin klubb og klubbmedlemmene på crewet. 

I tillegg kan det også være en varavalgt.

Tillitsvalgt er en samlebeskrivelse for flere typer tillitsverv:

• Plasstillitsvalgt -TV (avtaleverk): Klubbens representant innen Overenskomsten,  Særavtaler og Hovedavtalen.
• VO og HVO (HMS): Klubbens representant (lovbestemt verv) innen HMS - Arbeidsmiljøloven. 
• Varavalgt. Støttefunksjon, trer inn som fungerende ved fravær av tillitsvalgt.
• Styremedlem og vara i klubbens styre.

Medlemmene på crewet velger sin lokale tillitsvalgt. Valget foregår med en avstemming. Er det flere kandidater til et verv er det den som får flest stemmer som vinner.

Et valg gjelder for 2 år om gangen.

Klubbkontoret kan også utpeke medlemmer til tillitsverv (gjelder ikke for VO).

VIKTIG! Når et valg er foretatt, Må det snarest (og seneste inne 14 dgr) sendes inn en melding til klubbkontoret om hvem som er valgt. Klubbkontoret sørger for at den valgte blir offisielt registrert som tillitsvalgt i SAFE og bedriftens sytemer. 

Les mer om tillitsvalgtvervet i vedtektene §8

Ja så absolutt, og vi oppfordrer  gjerne til det!

HUSK!

• Plasstillitsvalgt velges av SAFE medlemmene på crewet.
• VO velges av de ansatte på crewet (kan utpekes av arbeidsgiver hvis ingen vil ta vervet frivillig).
• HVO kan utpekes av den største klubben, eller velges av VOene om bord.
• Styremedlem velges av Årsmøte.

Hovedavtalen (HA) omtales gjerne som den tillitsvalgtes avtale. Den tar bla. for seg dine rettigheter og plikter. Vi anbefaler på det sterkeste at du starter med å sette deg inn i denne avtalen og gjør deg godt kjent med den. Etterpå tar du for deg Overenskomstens mange mysterier..

For VO og HVO er det Arbeidsmiljøloven som er den førende i tillegg til HA.

Det er opp til deg selv hva du vil få ut av vervet og hvor mye tid du legger ned. Kollegaene som har valgt deg vil ha forventninger til deg. Vi anbefaler at du så raskt som mulig etter valget, melder deg på SAFE skolen trinn 1. Fra klubbkontorets side overlesser vi deg ikke med ekstra-arbeid. Vi kan ta kontakt for å få noe info. be deg informere medlemmene om bord, be deg om å stå for utdeling av artikler som sendes ut ol. Fra vår side går det mer i å hjelpe og støtte deg i de sakene du får.

Årstimeverket beregnes etter 4 arbeidstimer per dag - 7 dager i uken. Dette gir et årstimeverk på 1460 timer (det samme som de som jobber i fast rotasjon).

Timene du jobber og kurs du tar i løpet av ett år trekkes ifra på årsverket. Jobber du mer en 1460 timer skal de kompenseres med overtidstillegg.

Hvis du blir sykemeldt, trekkes 4 timer per sykedag ifra på årsverket.

Når du får avregning står det oppført alle timene du har jobbet, gått på kurs og evt. vært sykemeldt i løpet av perioden. Har du f.eks. jobbet 1400 timer, skylder du 60 timer som overføres til neste år. Har du jobbet 1300 timer skylder du 160 timer, men kun maks 84 timer kan overføres til neste år.

Hvis du har fått en retur som sier inntill 14 dgr. vil ikke overtidsberegning slå inn.

Skal du ha banktilbudet du får som SAFE medlem må du huske å oppgi det når du kontakter banken. Det er enkelt å flytte over til Nordea Direct. Alle papirer og signering av disse gjøres elektronisk. Du slipper å møte opp eller vente på å få papirene i posten.

Skal du ha de beste forsikringstilbudene må du oppgi medlemskapet i SAFE/YS. HUSK! å ta med i beregningen at Gjensidige utbetaler utbytte til alle kundene sine en gang i året. De siste 10 årene har utbytte i snitt ligget mellom 12 -15% Dvs. 12-15% av det du har innbetalt i forsikringspremie i løpet av ett år får du tilbakebetalt som utbytte. Jo flere forsikringer du samler i Gjensidige, jo bedre avtale.

Utover bank og forsikringstilbudene,  bruker den oppgitte kontakten som er oppført i medlemsfordelen. Utdanningsfondet og Pensjonspraten fyller du ut søknad eller  skjema, så blir du kontaktet.

Du har flere muligheter til å lese dokumentene under her.

Du kan trykke på det ønskede dokumentet, og det blir lastet ned i din browser. Da kan du lagre det på din maskin for å lese det senere.

Ønsker du å lese dokumentet direkte i din browser: Høyreklikk over den valgte filen og velg ett av alternativene:

• Åpne linken/koblingen i ny fane (legger seg øverst til høyre i din browser)
• Åpne linken/koblingen i nytt vindu (åpner ett nytt vindu i tillegg til det du har åpent)

Dokumentene ligger sortert etter år, for når forhandlingene ble avholdt. Siste forhandling ligger øverst.

Kontaktperson for YS-Fordelene:

Heidi Briskodden

YS Administrasjonskoordinator

Mobil: 92 68 83 39

Send e-post: heidi.briskodden [krøllalfa] ys.no

Kontakt klubbkontoret snarest.

Som medlem i SAFE i Odfjell har vi inngått en samarbeidsavtale med KN Job Consulting AS som kan hjelpe våre medlemmer med forsikringer som; tap av helseattest, bedriftens uføreforsikring, andre forsikringer, hva som er viktig å tenke på fremover, evt. viktig ved sluttavtale m.m.

NB! ikke send oss helseopplysninger på E-post!

Hvis vi/ klubbkontoret ikke kan hjelpe deg, overføres saken til KN C. Klubben dekker da konsultprisen.

Ja. Som medlem i SAFE har du en obligatorisk advokatforsikring via advokatfirma Legal24 inkludert i medlemskontingenten. Saker som er dekket av forsikringen:

• Familierett (skilsmisse, barnefordeling)
• Arverett
• Forbrukerkjøp av varer og håndverkstjenester
• Naboforhold etter naboloven
• Husleie
• Førerkortbeslag

Kontakt Legal24 på Tlf.nr. :  21 51 98 30

Ja. SAFE har et godt og tett samarbeid med advokatfirmaet Simonsen Vogt Wiig (SVW) i saker som gjelder yrkesskade eller yrkessykdom. Kontakt klubbleder for nærmere informasjon. Eller ta direkte kontakt med Simonsen Vogt Wiig tlf.: 21 95 55 00, eller direkte til advokat Øyvind Vidhammer på tlf.: 95 93 61 54. Husk å oppgi at du er medlem i SAFE

Huskeregler ved yrkesskade-sykdom LES HER Dokumentet er utarbeidet av Simonsen Vogt og Wiig AS

Både og... NAV gir ikke svar i en sak til andre enn den personen saken gjelder. Dvs. vi kan ikke kontakte NAV for deg, men vi kan prøve å rettleide og hjelpe deg så langt det lar seg gjøre. 

I SAFE har vi en medlemsfordel som tar for seg forberedelse til pensjonsalderen:  Pensjonspraten. 

Det er en plasstillitsvagt pr crew - pr forbund (SAFE, IE, DSO).

Den plasstillitsvalgte er klubb representanten for sin klubb og medlemmene i SAFE i Odfjell. I tillegg har en andre tillitsverv som VO og HVO.

Til de ovennevnte vervene er det også varavalgte.

Arbeidsmiljøutvalget (AMU) er et samarbeidsorgan mellom arbeidsgiver og arbeidstakere som skal bidra til et fullt forsvarlig arbeidsmiljø.

AMU behandler blant annet spørsmål om arbeidsmiljø, HMS-arbeid, forebyggende tiltak og endringer som kan ha betydning for arbeidstakernes helse og sikkerhet.

Utvalget skal ha representanter fra både arbeidsgiver- og arbeidstakersiden.

Lovverk: Arbeidsmiljøloven kapittel 7.

I bedrifter med flere hovedverneombud kan det velges et koordinerende hovedverneombud for å samordne vernetjenesten.

Ifølge Hovedavtalen § 11.8 utpekes KHVO av fagforeningen dersom den organiserer mer enn halvparten av de stemmeberettigede arbeidstakerne.

Dersom flere fagforeninger samlet har flertallet, kan disse utpeke KHVO i fellesskap.

Hvis ingen fagforening alene eller sammen med andre organiserer minst halvparten av de stemmeberettigede, velges KHVO av hovedverneombudene.

Avtaleverk: Hovedavtalen §§ 11.7 og 11.8.

Hovedavtalen § 12.3 regulerer godtgjørelse ved møter i arbeidsmiljøutvalget.

• I ordinær arbeidstid: Ingen trekk i lønn.
• I fritiden om bord: Betaling som for sikkerhetsmøter etter tariffavtalen.
• I friperioden: Overtidsbetaling for medgått tid, minimum fire timer.

Det kan alternativt avtales lokal godtgjørelse etter bestemmelsene for tillitsvalgtes deltakelse på årsmøter og tillitsvalgtkonferanser.

Avtaleverk: Hovedavtalen § 12.3.

Verneombudets rettigheter, plikter og oppgaver er blant annet regulert gjennom:

• Arbeidsmiljøloven, særlig kapittel 6.
• Forskrift om organisering, ledelse og medvirkning.
• HMS-regelverket for petroleumsvirksomheten, blant annet rammeforskriften.
• Hovedavtalen mellom SAFE og Norges Rederiforbund, særlig kapittel 11 og 12.
• Eventuelle lokale avtaler som regulerer vernetjenesten.

Havindustritilsynet (Havtil) er tilsynsmyndighet for arbeidsmiljø og sikkerhet innenfor sitt myndighetsområde i petroleumsvirksomheten.

Nyttige lenker:

• Arbeidsmiljøloven – Arbeidstilsynet
• Forskrift om organisering, ledelse og medvirkning
• Havindustritilsynet – regelverk
• SAFE – tariffavtaler med Norges Rederiforbund

God opplæring er det viktigste arbeidsredskapet til et verneombud. Å føle seg trygg på hvilke lover og regler som gjelder og å vite hvordan man går frem for å få gode resultater, bidrar til å gi verneombudet god gjennomslagskraft og gir trygghet i rollen.

God kommunikasjon og evnen til å bygge gode relasjoner med både ledere og ansatte er også blant nøklene til suksess som verneombud. Verneombudet er der for å passe på, men du må samtidig unngå å bli den som bare kommer med de dårlige nyhetene eller de dyre tiltakene. For å få gjennomslag hos ledelse og kolleger er det like viktig å å understreke det som fungerer bra og det som allerede er gjort. Alle mennesker er svake for skryt. Det er blanding av skryt og krav som fungerer best for å oppnå resultater i vernearbeidet.

Det å endre vaner, rutiner eller arbeidsoppgaver er vanskelig både for ledere og ansatte. Som verneombud trenger du stor grad av tålmodighet når det skal innføres endringer i HMS-rutiner. Dette gjelder spesielt dersom det er vanskelig å forstå hensikten med nye rutiner, om de nye rutinene er mer tungvinte enn de gamle eller de som skal gjennomføre rutinene ikke har den samme kompetansen på området som du selv har. Lag en plan, spør andre verneombud om gode tips og ikke gap over for mye av gangen. Tenk heller på hvordan du kan komme til målet med små skritt, i stedet for å forvente at alt blir gjennomført på én gang. Bruk gjerne verneombudsnettverk for å få tips og faglig påfyll.

Verneombudet må kunne ta opp problemer i forbindelse med arbeidssituasjonen uten at dette skaper konflikter, enten det er med ledelsen, mellom avdelinger eller mellom kolleger. Verneombudet skal ta initiativ til å løfte opp vanskelige saker til de møter og utvalg som kan løse problemene og hjelpe til med en god kommunikasjon mellom partene. Det gjelder å være konstruktiv og finne gode og praktiske løsninger. Et godt utført verneombudarbeid betyr utrolig mye både for de ansatte og ledelsen. For å få folk med seg i vernearbeidet er det viktig å være aktiv, motivert, løsningsorientert, positiv, skaffe seg nok kunnskap og være samarbeidsvillig.

Ofte kan verneombud oppleve at kolleger banker på døren for å ta opp problematiske saker på jobben, men uten at de ønsker at saken skal tas videre. Slike samtaler bør du avvise. For det første er det er lett å bli brukt i et spill eller i en konflikt mellom ansatte eller mellom avdelinger. Det er viktig å lytte, men din oppgave som verneombud er først og fremst å være «saksbehandler» mer enn «psykolog». Starter samtalen med «jeg ønsker å ta opp et problem, men jeg ønsker ikke at du gjør noe med det», er du plutselig stilt sjakk matt som verneombud dersom det som kommer frem er alvorlig. Du blir kanskje informert om en stor konflikt eller en mobbesak, men hendene dine er bundet. Da er du tatt som gissel. Vær tydelig på at du som verneombud har en plikt – i likhet med den ansatte – til å varsle dersom du får rede på saker som kan skade ansattes liv eller helse.

Det kan f.eks. velges under sikkerhetsmøte om bord. Hvis ingen vil påta seg vervet kan arbeidsgiver utpeke ett verneombud.

Det er et lovkrav om at verneombud skal ha opplæring/ kurs på 40 timer. Dette tas i friperioden. Det er også kommet interaktive kurs som tilfredsstiller lovkravet. Det tar du på PC osv.

Ja, du får betalt ordinær timelønn for hver kursdag du tar på friperioden (normalt 8 timer pr dag.). For interaktive kurs, har kurs eier satt en estimert tid for gjennomføring av kurset. 

Ja, det er satt 1,5 time overtid pr uke som du fører på timelisten. I tillegg får du overtid for medgått tid til møter og annet arbeid du må stille på i din fritid om bord. 

Har du mye arbeid du må ta på fritiden, kan du ta det opp med ledelsen om bord og evt. avtale et timeantall, evt. at du fristilles i arbeidstiden for å ta VO arbeid som haster.

11.6 Godtgjørelse verneombud (hovedavtalen) Verneombud skal ha overtidsbetaling i samsvar med gjeldende overtidssatser når de må påta seg vernearbeid utenfor ordinær arbeidstid. Dette gjelder ikke opplæringskurs.

Valgperioden er 2 år. Vervet faller kun bort hvis du ikke lengre jobber inne det valgte verneområdet eller slutter i bedriften. En kan stille til gjenvalg etter perioden eller avslutte.

• Som verneombud skal du ivareta arbeidstakernes interesser i saker som angår arbeidsmiljøet (både mellom kollegaer og mellom arbeidstaker og ledelse om bord).
• Du skal se til at virksomheten er innrettet og vedlikeholdt, og at arbeidet blir utført på en slik måte at hensynet til arbeidstakernes sikkerhet, helse og velferd er ivaretatt i samsvar med bestemmelsene i lov- og regelverket (AML-Ptil).
• Være med på sikkerhetsrunder
• Møter med bedriften ved planlegging og tilrettelegging arbeid og utstyr.
• Delta på AMU
• Godkjenne overtidsbruk (eks. stå tre uker om bord..) m.m

Ta straks kontakt med klubbkontoret!

11.2 Forflytting av verneombud (utheving gjort av red. får å vise viktige punkt). Forflytning av verneombud skal bare skje når det er nødvendig av driftsmessige årsaker. Før endringen finner sted, skal vedkommende verneombud orienteres om endringen og årsaken til den.

Ved permanent (avtale uten tidsbegrensning) forflytning skal vedkommende verneombud og fagforeningen orienteres om endringen og årsaken til denne minst fire uker før forflytning, slik at eventuell uenighet kan protokolleres og tas opp med SAFE.

Ja. Men taushetsplikten stenger ikke for å melde i fra om kritikkverdige forhold. Taushetsplikt er spesielt viktig i saker som omhandler person saker.

Ja. Dersom du mener at det foreligger umiddelbar fare for arbeidstakernes liv eller helse, og faren ikke straks kan avverges på annen måte, kan arbeidet stanses inntil Arbeidstilsynet har tatt stilling til om arbeidet kan fortsette. Arbeidet må bare stanses i det omfang du som verneombud anser det nødvendig for å avverge fare.

Ja. Oppgaveområdene er i utgangspunktet forskjellige, men det kan være en styrke å være under begge hattene. Ellers er et samarbeid med den  tillitsvalgte å anbefale.

I tillegg til Hovedavtalen kap. 11, har Verneombud  en sterke ramme å jobbe etter; lovverk- Arbeidsmiljøloven (AML) og regelverket til Petroleumtilsynet.

Verneombudet finner også sin beskyttelse i disse, i tillegg også i Hovedavtalen for NR området.

Hovedavtalen 11.8 Valg av koordinerende hovedverneombud For å koordinere vernetjenesten i bedrifter hvor det er flere hovedverneombud, kan det velges koordinerende hovedverneombud (KHVO) med rettigheter som HVO etter arbeidsmiljølovens bestemmelser og punkt 11.7. Spesielt i bedrifter med flere enheter innen hovedavtalens virkeområde er det viktig at den koordinerende rollen blir ivaretatt ved at det settes inn nok ressurser

Koordinerende hovedverneombud utpekes av fagforeningen der hvor den organiserer mer enn halvparten av de ansatte med stemmerett til valg av verneombud.

Dersom to eller flere fagforeninger til sammen organiserer flertallet utpeker disse det koordinerende hovedverneombud. Dersom ingen fagforening alene eller sammen med andre organiserer halvparten av de ansatte velges koordinerende hovedverneombud av hovedverneombudene. Den som er valgbar som hovedverneombud er også valgbar som koordinerende hovedverneombud.

11.7 Koordinerende hovedverneombud og/eller hovedverneombud på heltid/deltid Hovedverneombud på hel/deltid har samme betingelser og godtgjørelse som tillitsvalgt på hel/deltid.

Hovedavtalen - 12.3 Godtgjørelse ved møter i AMU Når møter i arbeidsmiljøutvalget finner sted i et medlems ordinære arbeidstid, skal medlemmet ikke ha fradrag i lønnen. For møter i den enkeltes fritid om bord betales vedkommende som for sikkerhetsmøter etter tariffavtalen. Faller slike møter i offshoreansattes friperiode betales med overtid for medgått tid, dog minimum 4 timer. Alternativt at det avtales lokalt betaling som fastsatt for tillitsvalgte som møter på årsmøter og tillitsvalgtskonferanser.

Nattillegg er et ulempetillegg. Du må utføre ulempen for å få kompensasjonen. 

Det ble avtalt før utreise at jeg skulle jobbe en uke på natt, men når jeg kom om bord, ble det endre til at jeg skulle gå  hele turen på dagskift. Har jeg rett på nattillegget? Nei, du utfører ikke ulempen, og får da ikke ulempetillegget.

Hvis du har møtt opp på utreisested/heliport og får beskjed om at turen blir avlyst, skal du ha full betaling for den avtalte perioden. Hvis du får beskjeden når du er hjemme, får du ikke betaling. (pkt. 3.3 + arbeidsretts dom).

PS! Få alle avtaler skriftlig på e-post eller sms

Du skal ha overtidsbetaling for de 4 dagene som er avtalt.  Uavhengig om arbeidsgiver sender deg hjem etter 1 dag, 2 dager eller 3 dager. (pkt 3.3 + arbeidsretts dom).

For de dagene du er om bord skal du også ha ventetid.

PS! Få alle avtaler skriftlig på e-post eller sms.

Står du utover din planlagte hjemreisedato, får du overtidsbetaling når du jobber + Ventetids-betaling (timelønn)  den tiden du ikke jobber om bord (men skulle hatt fri hjemme).

• For rigg er ventetid betalingen: "Timelønn" oppgitt i lønnstabellen.
• For plattformboring:  månedslønn " justert m.lønn (12+f.p)"  delt på 146 (da får en timelønn uten feriepenger).

Ref. pkt.3.3: Ved ventetid på heliport på over 1 time ut over normal avgangstid (på grunn av forsinket helikopteravgang) kompenseres pr. time med timelønn regnet fra tidspunktet for planlagt helikopteravgang.

Når ventetid på heliport foregår i det som skulle vært arbeidstid på sokkelen, og/eller når en blir sendt til hotell/hjem fra heliport, avbrytes ventetidsbetalingen fra tidspunkt for innsjekk hotell eller ankomst hjem og frem til avgang fra hotell/hjem.

Kommentar; Ventetiden starter opp igjen ved utsjekk hotell/ avreise hjemmenfra, og går frem til den nye helikopteravgangen ( faktisk avgang fra heliporten), med avbrudd i ventetiden for tidsrommet en normalt ville jobbet om bord.

Eks:  Skal jobbe nattskift (19.00-07.00. ) .......

Ja, du skal ha en kompensasjon for tapt fritid på 4 timer overtid pr fridag du jobber + kr 550,- pr dag for inntil 7 dager (maks kr 3550,-)

Dette gjelder ikke ved første utreise fra nytt oppsatt utreisested ifm. flytting av rigg.

Ja, du skal ha overtidsbetaling hvis du blir pålagt å stille på møte. De som har stillinger som inkl. nattskift har dette inkludert i nattskiftet tillegget. (pkt. 5.2 + lokal protokoll)

Du får lønn som om du var om bord; grunnlønn + nattillegg (en får ikke med tekniske tillegg). Gjelder kun for de som har stillinger som inkl. nattskift.

Nei, nattskift er en ulempe, og ulempen må utføres for å få ulempetillegget (pkt. 7)

(ved sykefravær blir nattskift-tillegget medregnet i sykepengene)

Ja, ventetid og overtid gjelder ved for meget tid om bord (over 14 dgr.), eller etter det som er det opprinnelige fastsatte hjemreise tidspunktet iht. din skiftplan.

Ventetid og overtid for de 2 ekstra dagene. En skal ha overtid og ventetid for en tur som er lengre enn avtalt tur, selv om turen er på under 14 dager (overtid gjelder ikke K-pool ved under 14 dager, de har kun krav på ventetid).

Hvis du står igjen 1 dag, har du rett på 12 timer svingskift. Står du igjen 2 eller flere dager har du krav på 24 timer med svingskift -kompensasjon.

• Er det avtalt før utreise at du skal gå dagskift, og ved ankomst installasjonen får du beskjed om å gå nattskift, så skal det kompenseres med svingskift 2x12 timer
• Er det avtalt før utreise å svinge etter eks.: 3 skift, men du må svinge enten før eller etter avtalt tid, så kompenseres dette med forskjøvet svingskift 2x12 timer

Kronetillegg for svingskift er det samme som "Overtidstillegg pr. time" som du finner under hver lønnsgruppe i lønnstabellen.

Eks.: C6 = kr 291,29,- pr time (2022 tabellen)

24timer x kr 291,29,- =  kr 6 990,96,- (for et svingskift 2x12 timer)

Nattillegget er kr 102,50,- pr time (2023). Nattskift regnes fra kl. 19.00 til 07.00

Ref. pkt.7 -Tillegget er en kompensasjon for alle ulemper ved denne form for arbeidstidsordning, inklusive nødvendig tid for konferanse mellom arbeidstakere ved skiftbytte. Den ansatte skal ikke forlate arbeidsstedet før avløsning har funnet sted og avløser er informert om arbeidssituasjon.

Nei. Du må utføre nattskift for å få nattskift-tillegg.

Ja, du skal ha en kompensasjon på 4 timer overtid pr fridag du nå jobber på + kr 550,- pr dag for inntil 7 dager (maks kr 3550,-)

Dette gjelder ikke ved første utreise fra nytt oppsatt utreisested ifm. flytting av rigg.

Ref. pkt.3.3: Ved ventetid på heliport på over 1 time ut over normal avgangstid (på grunn av forsinket helikopteravgang) kompenseres pr. time med timelønn regnet fra tidspunktet for planlagt helikopteravgang.

Når ventetid på heliport foregår i det som skulle vært arbeidstid på sokkelen, og/eller når en blir sendt til hotell/hjem fra heliport, avbrytes ventetidsbetalingen fra tidspunkt for innsjekk hotell eller ankomst hjem og frem til avgang fra hotell/hjem.

Kommentar; Ventetiden starter opp igjen ved utsjekk hotell/ avreise hjemmenfra, og går frem til den nye helikopteravgangen ( faktisk avgang fra heliporten), med avbrudd i ventetiden for det tidsrommet en normalt ville jobbet om bord.

I K-poolen har du det samme årsverket/ timeantallet å jobbe som en med f.eks.  fast 2-4 rotasjon: 1460 timer pr år.

Timeberegning: Hver dag i uken (7dgr.) teller 4 timer.   4 x 365 dgr. i året = 1460 timers årsverk.

For hver offshoretur du jobber eller kursdager du tar, trekker du i fra antall  timer du jobbet/gikk på kurs. Da har du en oversikt over hvordan du ligger ann med timestatus i forhold til årsverket til enhver tid.

Eks.: Har du etter 8 mnd. jobbet og gått på kurs i 1 200 timer, har du 260 timer igjen av årsverket som må tas de neste 4 månedene.

Etter et år får du en oversikt fra K-pool som skal vise alle dine arbeidede timer og kurstimer. Har du mer en 1460 timer skal du ha overskytende utbetalt med overtidsgodtgjørelse (kan også avtales i f.eks. fridager). Har du mindre enn 1460 timer skylder du timer.

Ja. Årsverk statusen du får fra K-poolen viser hvor mange timer du har jobbet/ gått på kurs i løpet av året*  Er det totalt mindre en 1460 timer skylder du i utgangspunktet resterende timer.

Dvs. at du kan få overført skyldige timer til neste årsverk, men da ikke mer en maks 84 timer.

Eksempelvis: Skylder 120 timer. Maks  84 timer kan overføres til neste årsverk. Neste årsverk må du da jobbe 1460 timer + 84 timer. Totalt 1544 timer.

*Hvis du får et årsoppgjør du mener ikke stemmer, tar du det opp med K-pool og legger frem de timene du mener ikke er registrert. Ta gjerne også kontakt med klubbkontoret for hjelp.

Nei, hvis du har vært sykemeldt av lege, vil vær dag du har vært syk nulles ut på timeverket.

I forhold til års timeverket teller hver dag i uken 4 timer (7 dgr. i uken). Hver dag du har sykemelding fra legen, teller minus 4 timer (7 dgr. i uken).

Ja, du får din faste månedslønn. Den er den samme som en med 2-4 rotasjon i samme stilling og lønnstrinn. Nattskift tillegg og andre tekniske tillegg vil være i forhold til hva du har jobbet.

Skulle du ende med å gå uten oppdrag i eksempelvis 2 mnd. får du som nevnt den faste månedslønnen, men timeverket akkumuleres hver dag, så du vil komme skjevt ut og må jobbe ekstra mye i perioder for å ta det inn igjen.

På hver arbeidsplass hvor SAFE har medlemmer skal det velges plasstillitsvalgte for de organiserte arbeidstakerne. Lokalt kan det avtales at det velges tillitsvalgt for ressurspoolen/kompetansepoolen hvor medlemsgrunnlaget og poolens størrelse tilsier det.

Det vil si at alle forbund som er del av hovedavtalen og som organiserer arbeidstakere om bord, kan være representert med sine tillitsvalgte.

Størrelsen på fagforeningens styre avtales mellom de lokale parter og skal gjenspeile de ansattes demokratiske rettigheter slik at antallet styremedlemmer tilpasses bedriftens størrelse. Et fagforeningsstyre med rettigheter etter Hovedavtalen skal ikke kunne overstige 12 medlemmer.

Vedtekt (eller statutt, forskrift) er en form for avtale som inneholder grunnleggende regler for hvordan en organisasjon skal drives, en slags konstitusjon/grunnlov.

Vedtektene spesifiserer oftest organisasjonsstrukturen, opprettelse av et styre, maktfordeling, formålet med organisasjonen og mer.

Vedtekter omtales gjerne som paragrafer, og kan i mange tilfeller sammenlignes med lov- og regelverk som gjelder i samfunnet ellers da dokumentene kan omtale retter, straffesanksjoner og andre regler som et samfunn drives av.

(ref. jusleksikon)

Tillitsvalgte skal velges blant anerkjente dyktige arbeidstakere på innretningen, med erfaring og innsikt i dens arbeidsforhold. De skal så vidt mulig velges blant arbeidstakere som har arbeidet i bedriften de to siste år.

Da utgår vervet. Crewet må velge en ny tillitsvalgt. Hvis en tillitsvalgt slutter i bedriften, opphører alle verv.

Ja. Du må melde i fra til klubbkontoret så snart som mulig og før det er gått 14 dager. Vi sørger for at du blir registrert i bedriften og SAFE sentralt.

Bedriften skal innen 14 dager ha skriftlig melding med navnene på de som er valgt som tillitsvalgt og tilsvarende for de bedriftstillitsvalgte. En arbeidstaker kan ikke kreves anerkjent som tillitsvalgt før slik melding er gitt.

Ja. Pkt. 4.9 i hovedavtalen sier: 

Fagforeningen kan avholde ett 2-dagers årsmøte og en 2-dagers tillitsvalgtkonferanse i løpet av året. Til årsmøte og tillitsvalgtkonferansen møter fagforeningens styremedlemmer og de plasstillitsvalgte.

Pkt. 4.10: Merknad: Partene understreker så sterkt de kan viktigheten av at slike forespørsler tas opp med bedriften så tidlig som mulig for at blant annet vikar skal kunne fremskaffes.

Alle tillitsvalgte må ta tilbørlig hensyn til at virksomheten ikke lider skade og at maskiner ikke blir stoppet i sin regulære drift.

Pkt. 4.11 Møter i arbeidstiden Når de plasstillitsvalgte i forståelse med den lokale ledelse, eller AU i forståelse med bedriften, er av den oppfatning at særlig viktige saker ved den enkelte arbeidsplass eller bedrift krever omgående behandling, skal det gis adgang til å holde møter i arbeidstiden uten trekk i lønn, når ikke særlig viktige arbeidsmessige hensyn hindrer det. Hvis lokal ledelse og/eller bedriften avviser en anmodning om å få holde møter som nevnt i dette punkt, kan de tillitsvalgte kreve å få skriftlig begrunnelse for avslaget.

4.12 Arbeidsgivers representant på arbeidsplassen Bedriftens øverste leder på arbeidsplassen er bedriftens representant som tillitsvalgte kan henvende seg til når annet ikke er meddelt. Hvis øverste leder ikke umiddelbart kan ta stilling til henvendelsene fordi han vil foreta nærmere undersøkelser, skal han foreta disse umiddelbart.

Ta også kontakt med klubbkontoret hvis du trenger noen innput, hjelp til forberedelser osv.

4.17 Plasstillitsvalgtes rett til å forlate arbeidet De øvrige tillitsvalgte skal også uhindret kunne utføre sitt tillitsverv. Med tillatelse fra sin nærmeste overordnete kan de i denne forbindelse forlate sin arbeidsplass.

Ta straks kontakt med klubbkontoret!

4.18 Forflytning av tillitsvalgte (utheving påført av red. for å vise viktige punkt). Forflytning av tillitsvalgte skal bare skje når det er nødvendig av driftsmessige årsaker. Før endring finner sted, skal vedkommende tillitsvalgte og den lokale foreningen orienteres om endringen og årsaken til den. Ved permanent forflytning (avtale uten tidsbegrensning) skal vedkommende tillitsvalgt og fagforeningen orienteres om endringen og årsaken til denne minst fire uker før forflytning, slik at eventuell uenighet kan protokolleres og tas opp med SAFE. For øvrig gjelder hovedavtalens pkt 8.3 siste avsnitt tilsvarende.

Ta straks kontakt med klubbkontoret! 4.21 Oppsigelse eller avskjed av tillitsvalgt. Oppsigelse eller avskjed av tillitsvalgte kan ikke skje uten saklig grunn. Forhold som har oppstått i forbindelse med den tillitsvalgtes legitime utførelse av tillitsvervet anses ikke å være saklig grunn. I tillegg til ansiennitet og andre grunner det er rimelig å ta hensyn til, skal det legges vekt på den spesielle stilling tillitsvalgte har i bedriften. Ved oppsigelse grunnet nedbemanning skal den tillitsvalgtes situasjon og rolle tas med i protokollen, jf pkt 8.3.

Arbeidsmiljøloven tar i hovedsak opp hvilken rett en har til skriftlig melding og arbeidsgivers lønnsplikt. Hovedavtalen tar mer for seg hvordan permitteringen gjennomføres:

9.1 Vilkår Permittering kan foretas: 1 Når partene har truffet avtale om det i samsvar med punkt 4.4. 2. Når ulykker, naturhendinger eller andre uforutsette hendinger nødvendiggjør at driften helt eller delvis må innstilles. 3. Når konflikt som omfatter en del av bedriftens arbeidstakere medfører at andre arbeidstakere ikke kan sysselsettes på rasjonell måte. 4. Når saklig grunn ellers gjør det nødvendig for bedriften. Manglende beskjeftigelse kan være saklig grunn, konf. dog pkt. 9.4.

9.2 Prinsipper Under ellers like forhold foretas permitteringer etter bedrifts ansiennitet i bedriften innen det enkelte tariffområdet på norsk sokkel. Denne bestemmelse er ikke til hinder for bruk av rullerende permittering.

Bedrifter som innen samme tariffområde på norsk sokkel har flere innretninger, eventuelt har oppdrag på flere innretninger, skal omplassere ansatte til de andre innretningene, om nødvendig til fortrengsel for ansatte med kortere ansiennitet på de andre innretningene.

Dette gjelder ikke dersom bedriften på permitterings tidspunktet sannsynliggjør at permitteringstiden vil bli av kortere varighet enn 12 uker. I slike tilfeller kan permittering iverksettes på angjeldende innretning alene. Dersom det på et senere tidspunkt viser seg at permitteringstiden likevel vil bli av lengre varighet enn 12 uker, skal bedriften, med mindre partene blir enige om noe annet, umiddelbart omplassere permitterte med lengst ansiennitet, om nødvendig til fortrengsel for ansatte med kortere ansiennitet på de andre innretningene.

9.8 Tilknytning til arbeidsgiver Når arbeidstakere i samsvar med disse bestemmelser er permittert, er de fortsatt knyttet til bedriften og har rett og plikt til å begynne i bedriften igjen så lenge arbeidsforholdet ikke er formelt oppsagt etter ellers gjeldende regler.

Vi snakker i hovedsak om to typer protokoller: Enighetsprotokoll eller Uenighetsprotokoll (også kalt tvisteprotokoll).

Protokoll er et skriftlig dokument som settes opp i forbindelse med forhandlinger, og som beskriver forhandlingenes forløp og resultater, eventuelt også supplerer og utfyller en overenskomst eller avtale.

Det enkle svaret er at klubb og bedrift tolker avtaleteksten forskjellig. Da er det vanskelig å komme til enighet og det skrives en uenighetsprotokoll med begge parters syn om det punktet forhandlingen har stått om.

Uenighetsprotokoller tas opp med forbundene, dvs. for oss er det SAFE sentralt. SAFE som er partseier i avtalen, tar saken videre opp mot den andre partseieren som er  Rederiforbundet.

Hvis partene SAFE og NR kommer til en enighet, skrives det en enighetsprotokoll som gjøres gjeldende for klubben og bedriften. Blir ikke partene enig skrives det en ny uenighetsprotokoll, da mellom SAFE og NR.

En uenighetsprotokoll som er behandlet lokalt og mellom forbundene uten at det er kommet frem til en enighet kan bli sendt til Arbeidsretten for en endelig avklaring.

En dom som favner et punkt i f.eks. overenskomsten, vil bli gjeldende for hele NR området.

Arbeidsretten er en spesialdomstol til behandling av tvister mellom tariffparter om tariffavtalens eksistens, forståelse og gyldighet.

Arbeidsretten er administrativt underlagt Arbeids- og sosialdepartementet. Arbeidsretten er en domstol hvor retten i den enkelte sak settes med fagdommere og med arbeidslivskyndige dommere.

Domstolen ble opprettet ved lov om arbeidstvister 6. august 1915 nr. 2 og startet sin virksomhet 1. januar 1916.

Rammen er den totale kostnaden for hele lønnsoppgjøret. Rammen inneholder det generelle tillegget, overheng, glidning, tekniske tillegg. Det som er oppgitt som det Generelle tillegget er det en ser igjen på lønnslippen.

Det generelle tillegget er det du får lagt på din lønn i perioden fra 1. juni til 1. juni neste år. (se mer under)

Et lønnsoppgjør gjelder for et år om gangen. Vi har et lønnsoppgjør som går fra 1. juni ene året til 1. juni andre året. Overheng er det en drar med seg fra forrige års lønnsoppgjør inn i det nye året.  Månedene januar. til mai andre året er de som omtales som overheng månedene. Disse 5 mnd. danner en del  av Rammen for neste års lønnsoppgjør.

En forskjell en må være oppmerksom på er at årslønnen regnes fra 1. januar til 31. des. Lønnsoppgjøret beregnes fra 1. juni til 1. juni. (se også svar om årsvirkning)

Det er viktig å forstå forskjellen på årsvrikning og lønnsøkningen som ble forhandlet frem under et lønnsoppgjør.

Årsvirkningen av lønnsoppgjøret, er hva resultatet vil utgjøre for resten av det innehverende året. mens lønnsoppgjørets resultat gjelder fra 1. juni til 1. juni neste år.

Eks.: Det ble forhandlet frem at det generelle tillegget skal være 4% Det betyr ikke at lønnen øker med 4% ut året. Lønnsøkningen på 4% gjelder fra 01. juni til 1. juni neste år.

Årsvrkningen, altså hva vil de 4% utgjøre for resten av dette året:  4% delt på12 mnd. = 0,33% pr mnd. Antall måneder igjen av dette året fra 1. juni til og med desember mnd. samme år er 7 mnd.

Årsvirkningen av lønnsoppgjøret, og den endringen du får i lønnen samme år (fra 1. juni og ut året) er: 0,33% x 7 mnd = 2,33%. Dvs. at lønnen i innehverende år fra 1. juni og ut året, øker med 2,33% Det vil si årsvirkningen av lønnsoppgjøret. 

De resterende 1,66% får du neste år, fra januar til mai. Denne delen er det som omtales som overheng.

Overheng vil si, at i det neste året vil årslønnen øke med 1,66% i forhold til forrige års lønn.

Her har vi ett spesielt forhold en må være obs på. Hvis lønnsoppgjøret neste år hadde endt med 0% i lønnsøkning, vil allikevel overhenget fra forrige års lønnsoppgjør, tilsi at lønnsøkningen i det inneværende året  øket med de 1,66% en ikke har fått fra forrige år. Med andre ord, skal vi komme i en situasjon der et lønnsoppgjør faktisk vil utgjør konkret null i ett lønnsoppgjør, må vi ha to år etter hverandre med null oppgjør.

Den lønn du startet med 1 januar. og den lønn du har 31.desember samme år, sier noe om du har en økning i årslønnen.

Glidning er de ekstra lønnsutgiftene arbeidgivere får i løpet av året. Et eksempel er en som står i lønnstrinn 5 og går opp i lønnstrinn 6 fra 1. januar. Det medfører en økning i lønnsutgiftene og beregnes inn i glidningen fra det ene året til det andre året. Glidningen er en del av utregninge til Rammen (den totale lønnsutgiften for arbeidsgiversiden).

Det er flere forhold en som individuelt avlønnet må være obs på.

Mekling er en lovpålagt meklingsprosess der partene i arbeidslivet får bistand fra Riksmekleren for å unngå streik.

Dersom partene i et lønnsoppgjør ikke kommer til enighet og bryter forhandlingene, skal Riksmekleren varsles. Riksmekleren har til oppgave å mekle, altså å hjelpe partene med å komme til enighet. Målet er å unngå konflikt.

Hvis meklingsfristen utløper, eventuelt noe på overtid, vil det avklares om meklingen ender i enighet mellom partene eller i streik.

Alle som deltar i meklingen er omfattet av taushetsplikt. Taushetsplikten omfatter alt som fremkommer etter at partene er innkalt til mekling og frem til mekling er avsluttet.

Dette betyr at under mekling er det kun Riksmekleren som kan uttale seg om utvikling og resultater i meklingen. 

Så snart Riksmekleren har informert om resultatet av meklingen vil SAFE informere om resultatet på safe.no samt safeiodfjell.no

Blir det streik, vil de medlemmene som skal ut i streik få beskjed.

Det hender at meklingen fortsetter på overtid, i alt fra noen timer til et eller flere døgn.

Hvis partene ikke er kommet til enighet ved meklingsfristen spør mekleren partene om de mener det er grunnlag for å fortsette å mekle på overtid, altså om de fortsatt tror det er mulig å oppnå enighet. Hvis partene i meklingen svarer ja, forsetter meklingen på overtid.

Plassoppsigelse skjer i forkant av en potensiell arbeidskonflikt -streik, og innebærer en kollektiv oppsigelse av arbeidsavtalene. Dette er nødvendig for at en lovlig arbeidskamp kan igangsettes.

Plassoppsigelsen må være skriftlig og sendes til Riksmekleren med en frist på 14 dager (meldingen kan leses  på riksmekleren.no)

NB: Plassoppsigelse betyr ikke nødvendigvis at det blir streik eller lockout. Ei heller ikke at akkurat du blir tatt ut i streik fra dag 1.

Plassfratredelse er et varsel der det konkret oppgis hvilke arbeidstakere som vil bli tatt ut i streik, dersom partene ikke kommer til enighet hos Riksmekler. 

Plassfratredelse skal varsles riksmekler minimum 4 dager før den iverksettes.

Skulle det ende med brudd i mekling og derav streik, vil de medlemmene det er meldt inn plassfratredelse på og som tas ut i streik fra dag 1 få beskjed i forkant av meklingen.

For å kunne være omfattet av en Plassfratredelse må arbeidstakeren:

• Være organisert i et fagforbund
• Være omfattet av tariffavtale hvor forhandlingene har resultert i mekling/streik
• Være omfattet av innmeldt  plassoppsigelse og plassfratredelse

Et betinget permitteringsvarsel er arbeidsgivers forberedelse på at en streik kan ramme bedriften, og gis bla. etter at det er brudd i lønnsforhandlingene og meklingen skal gjennomføres.

Permitteringsvarsel har 14 dagers varslingsfrist, og et betinget permitteringsvarsel sendes ansatte før meklingen starter for at den ordinære varslingsfristen på 14 dager skal begynne å løpe i tilfelle det blir brudd i mekling og derav streik.

Varselet trer kun i kraft dersom en eventuell streik faktisk lammer driften slik at det ikke er arbeid til deg

Dette varselet betyr ikke at du  blir permittert, men gir bedriften lovlig rett til å iverksette permitteringer på kort varsel dersom det blir streik. 

Hvis et annet forbund tar brudd i meklingen, er det de som går ut i streik.

Streiken kan ramme driften på innretningen du jobber, og du vil da kunne bli permittert.

Så lenge meklingen pågår skal medlemmer som er tatt ut i en eventuell streik møte på arbeid som normalt.

Blir det brudd i meklingen, vil en eventuell streik normalt starte ved arbeidsdagens begynnelse. Det vil bli gitt melding om hvilket klokkeslett en eventuell streik starter, og sikring av brønn skal iverksettes.

Dersom man IKKE har fått beskjed om at streik er et faktum, skal man møte på jobb på vanlig måte, selv om man står på listene for streikeuttak.